Gjett om jeg gleder meg! Vi får et nesten like stort og flott hus som det i hovedstaden. Vi i provinsen kommer sikkert til å mønstre en minst like stor glede og begeistring over den nye storstua for store og små, amatører og verdensstjerner, utøvere og publikummere. Kristiansand og Sørlandet blir aldri det samme etter Kilden og år 2012.

Jeg er ikke alene om å glede meg. Hver eneste dag møter jeg mennesker fulle av forventninger til Teater- og konserthuset Kilden. Operaelskere og trekkspillentusiaster, rockere og dansere. Og ikke minst et næringsliv som skriker etter arbeidskraft, og som gleder seg til å kunne bruke Kilden som trekkplaster i sine vervekampanjer både nasjonalt og internasjonalt.

Alle disse menneskene kommer til å få forventningene innfridd, det er jeg overbevist om. En hemmelighet med dette flerbrukshuset med fire saler, er at det skal syde av mangfold og ulike kulturelle innfall og uttrykk. En annen hemmelighet er at samlokaliseringen av Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør sparer oss for et par hundre millioner kroner i forhold til å bygge separat teaterbygg og konserthus. Dessuten er staten svært velvillig til å prøve ut denne samarbeidsmodellen, og engasjementet fra departementet er stigende: ”Departementet vil i de årlige budsjettproposisjoner vurdere institusjonenes endrede behov og utfordringer ved økte kostnader til drift og kunstneriske produksjoner i forbindelse med at de tar i bruk nye lokaler fra 2010/11”, heter det i et brev fra Kulturdepartementet til Kilden. Slik skriver politikere og byråkrater. På godt norsk betyr det at Kilden kan se fremtiden fortrøstningsfullt i møte!

Enkelte bekymrer seg over økonomien i prosjektet, både med hensyn til finansiering og drift. Det er til å forstå. Å bygge et av Europas flotteste teater og konserthus koster penger. Mange penger. 1,1 milliarder 2003-kroner. Noen mener at vi burde bygge sykehjem i stedet. Men det er et regnestykke som ikke holder vann. 800 millioner av byggesummen er nemlig tilskudd som er øremerket nettopp Kilden. Hvis vi hadde droppet Kilden og bygget sykehjem, hadde vi ikke disponert 1,1 milliarder, men bare kommunens egen andel på 305 mill. Og det holder såvidt til ett nytt sykehjem!



Teater- og konserthuset er altså en gullkantet investering, sett med kommunale øyne. I hvilke andre prosjekter har vi fått staten, fylkeskommunen og Cultiva til å dekke nesten tre fjerdedeler av byggekostnadene?

Men driften må da bli mye større enn i dag, er et spørsmål jeg tidvis blir stilt. I år er teknisk drift budsjettert med 10,5 mill kroner, i 2011 er tallet 24 millioner. Økningen må i hovedsak dekkes gjennom økte billettinntekter. , og økte tilskudd fra dagens lokale tilskuddsparter og staten.

I 2008 er tilskuddet til driften av Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør 78 millioner kroner. I 2011 er kostnadene kalkulert til 123 millioner. Staten dekker 70 prosent av tilskuddet, resten deles mellom Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner, Grimstad, Arendal og Kristiansand kommune. For Kristiansand alene betyr dette at bidraget må økes med sju millioner i 2011. Men så kan vi begynne å regne millionene som ruller inn i andre enden:
Kilden vil gi et par hundre nye arbeidsplasser – det betyr millioner i økte skatteinntekter.
Kilden vil trekke artister og publikum fra ut- og innland, det betyr nye millioner for transportsektor og reiselivsnæring – og i siste instans noen kroner i bykassa.
Kilden vil skaffe byen og landsdelen omtale og anerkjennelse, og kanskje det vi kunne kalle kultur-turisme. Navnet skjemmer ingen, i alle fall vil også det gi avkastning på kommunens beskjedne investering.

I Gateshead utenfor Newcastle bygde man for noen år siden et hus som kan sammenliknes med Kilden. Studier viser at for hver million de investerte, fikk regionen 12 millioner kroner tilbake! Jeg påstår ikke at vi klarer å gjenta den bragden. Men selv om vi ”bare” får igjen investeringen i løpet av noen år, vil det gjøre Kilden til tidenes beste investering for Kristiansand kommune.

Men nok om tall. Det er viktigere å fokusere på alt det andre:
Vi får et blomstrende kulturliv, større stolthet, rakere rygg.
Vi får bevist eller bekreftet - fritt valg! – at sørlendingene ikke er så treige og flade i hauet som mange tror.
Vi får bedre oppvekstvilkår for barn og unge som kan boltre seg i seter og på scener i flere saler og sammenhenger.
Vi får internasjonal anerkjennelse og oppmerksomhet – og internasjonale oppsetninger som aldri før har vært i nærheten av vår landsdel.

”I fremtiden vil folk reise til Kilden”, sa kulturdirektør Dagny Anker Gevelt.
Stein Hannevik, styreleder i Kilden, har uttrykt at uten Universitetet i Agder og Kilden kunne Sørlandet blitt akterutseilt. ”Jeg er overbevist om at våre etterkommere vil tale varmt om politikerne som våget å kjempe for at landsdelen skulle få sitt teater- og konserthus”, la han til.

Det lyder som musikk i en ordførers ører. Men det kan knapt måle seg mot tonene jeg skal lytte til fra Kildens scener i 2012 – enten de serveres av Kristiansand Symfoniorkester, Samsens rockere eller Lindesnes Trekkspillklubb.

Kristiansand og Sørlandet får landets første, kombinerte teater- og konserthus. Og landets største kulturinstitusjon utenfor Oslo. På byens flotteste tomt, med utsikt over havet. Kilden fortjener det, den er ikke din eller min. Kilden er vår. Det er her den nye tids tanker og uttrykk skal vises fram. Kultur er ikke avkopling, men tilkopling. Til noe som er større enn oss selv.

Vi trenger ikke være enige i alt som skjer på Kilden. Men jeg håper vi kan enes om at det er fint at det skjer – og så diskutere oss frem til økt forståelse og større innsikt. Jeg tror det er det som er kultur. Vår forsvarsminister ga uttrykk for ved åpningen av Operaen at ”uten kultur har vi intet verd å forsvare”. Det ga gjenklang i Europa.

Operaen i Bjørvika har opplevd rene folkevandringen etter åpningen.
Jeg håper Silokaia blir reneste maurtua etter 2012.